Stop me if you've heard this one before

Enten så blogger man, eller så gjør man ikke.
Men så finnes det de som blogger i perioder. Og jeg er en "behovsblogger". Jeg kan gjerne ha en million ting jeg aller helst vil skrike ut til verden.. Men så ender det bare opp med at jeg tenker det. 
Andre ganger er behovet for å dele med verden større enn kreativiteten som trengs for å blogge noe vetig eller bra. Da kan jeg like gjerne la være. Men som oftest blogger jeg noe drit bare for å gjøre det.

Men i dag falt det over meg. Jeg har lyst til å blogge.

Jakjempeinteressant, hæ?

Jeg er veldig kreativ for tiden. Og det har resultert i veldig mye rart. Men mest interiør og herjing med bruktfunn <3
For oss som er glad i interiør kunne ikke julen komme fort nok.. Så julen er nesten på plass ellerede. Det var jo tross alt første søndag i advent i går. Endelig! Fram med telys, ornamenter, kranser og juuulelys <3

Her er et par eksempler på ovennevnte kreativitet. Speilreflekskamera skaper seg, så nå går det i mobilkamera. Hurra.

Lampeuroting :)








Julelys som kom på sin rette plass <3 



Jeg er bare en konservativ aleinemamma med en blogg. Og jeg er stolt av det. Var en gang en mann på 38 som prøvde å fornærme meg med de glosene der. Og jeg syns egentlig det beskrev meg ganske fint, så hvorfor ikke!? Greit, litt alternativitet kan jeg ikke lyve fra meg, men syns overhode ikke det var noe fornærmende der. Så, takk!? :)

Så nå skal jeg fortsette mitt "konservative liv" med å vurdere å begynne på maleriet mitt som skal være ferdig til helgen.. As if. Jeg er verdens treigeste på detaljemaling med pensel på lerret. Hater det nesten litt. Så jeg lurer på hvorfor jeg presser meg selv til å fortsette med det!? 
Og nå når jeg egentlig skal male kjenner jeg at jeg heller vil sette meg ned med tattoveringen min og gjøre den ferdig i stede. Der ser dere. 

Jeg snakker med meg selv.

To my english followers: I like pancakes and wooden things. 
And this is my face for the past 3 years or so. Nothing´s new there. Still love the duckface trend.


Om jeg får 300 000 kommentarer skal jeg vurdere om jeg gidder å blogge igjen.
(Vi vet jo alle at jeg har giddet å blogge siste to årene med motivasjon fra mine hele TOOOO lesere uansett. Så sjangsen for  bloggnedleggelse bør ikke satses på uansett om jeg får 1 eller 2000 kommentarer. hysj.)






 

Gjengående i bakgrunnen av livet mitt. Litt sånn sensommerssoundtrack har denne vært.

Huffda, for en løgner jeg er. Ble ikke noen bilder eller noenting. Speilreflekskamera har ligget siden sommerferien og jeg lurer egentlig på hvorfor jeg ikke har brukt det siden juli.. Null motivasjon.

Jeg er fri nå. Jeg vant kampen jeg har kjempet så altfor lenge nå. Men nå er jeg sliten og utmattet. Og gleden over seieren ble ikke så stor som forventet nettopp fordi jeg er så sliten i kropp og sjel.
Men for å se det på den positive siden er jeg altså fri, frisk og klar for resten av livet hvor jeg kan se tilbake på dette som en altfor altfor vond påminner om at jeg ofte tar ting for gitt og at jeg må skjerpe meg.

Så nå gir jeg litt etter litt slipp på det vonde og tar vare på det gode. Når det gjelder både saker og ting og folk og fe. Jeg har ikke lenger råd til å ta hensyn til andres følelser og har alltid slitt med at jeg heller har ivaretatt akkurat det mer enn meg selv. Nå er det bare meg og mitt som gjelder enda mer fremover <3

Tusen takk til gode venner, familie og bekjente som har støttet meg. Jeg hadde aldri klart dette uten dere :D TAKK TAKK TAKK!  Tusen hjerter og evig takknemlighet på karmakontiene.

 
Seiersdans feil vei(hæhæhæh). Eller.. søster og jeg som hadde altfor mye fritid i fjor sommer :P 

Shake it <3

Jeg er for opptatt med å være kreativ til å faktisk vise det frem etterpå. Jeg har lovet å publisere et par eksempler på hva pokker som har tatt opp all internettiden min denne sommeren, men har aldri kommet så langt :P
Men denne uken skjer det!
For nå er jeg tom for prosjekter. Gjenstår bare finpussing på noen av de gamle.

Har kaaaanskje en ny hobby(selvfølgelig innenfor forming) og ihvertfall planer om tre nye prosjekter som jeg vil sette til livs. Prosjektene blir nok enda mer interiørpynt til Theas rom. Gjorde ferdig en settekasse i går kveld ved å tapetsere og male ferdig det som gjensto på den. Fant den på en bruktbutikk denne uken og ble ekstatisk! Har sett etter en settekasse i mangen måneder nå.
I samme slengen fant jeg en... jeg vet ikke hva det heter, men er ihvertfall en sånn antikk hylle til å ha pene fat på utstilling! Litt synd å male den, men den hadde ikke gjort seg her uten et par strøk hvitt. Så da ble det sånn.

Hjelper kanskje ikke så mye å bare fortelle dere om prosjektene uten bilder. Men det kommer, altså.. :)

Jeg har det utrolig fint for tiden, og jeg vet jeg gjentar meg selv, men det er veldig veldig sant! Jeg har kanskje aldri hatt et så rolig år som dette hvor jeg virkelig har fått tilbakebetalt alt det gode fra karmakontoen min. Et rolig, avbalansert og fiiiin-fint år som kanskje går inn i historien som det fineste i manns minne. Ihvertfall i mitt manne-minne :P

Jeg var på audition for et band for en mnd siden og fikk beskjed forrige helg om at jeg danket ut konkurrentene mine og er nå igjen vokalist i et band. Men denne gangen er det et "litt" høyere nivå og et helt lass med ambisjoner. Noe som står i stor kontrast med tidligere prosjekter. Et band med erfaring, LP, konserttilbuder og studiotid.
Jeg var på første øving fredagen. Jeg brukte et par timer på å bli varm i trøyen.. Jeg er jo så forbanna sjenert og mongo med en mikrofon i hånden!! Så bare fyrte jeg på og gikk hjem med et smil om munnen. For jeg hadde imponert meg sjøl og bandet. Det føltes jævlig godt!!!! Jeg kan om jeg får lov. Og tør.. ehe.

Bla bla bla bla! Tardcake!

Også har jeg fått meg nye briller :D


Duckface = unngåelig tydeligvis.

Såeh.. Sommeren kom og det ser ut som om den snart stikker. Så her sitter jeg uten å ha brukt bloggen nevneverdig mye den tiden som gikk. Godt å høre fra flere kanter at skriveriene og bildene har vært savnet. Nå kommer jo høsten og da kommer også kreativiteten jeg har samlet opp hele sommeren opp og ut i det fri helt til neste sommer.

Jeg har hatt den fineste sommeren noensinne! Ferie, barnet, lego, familie, oppussing og kos! Jeg kan endelig si at det er fremgang i livet mitt og jeg står så høyt oppe mot toppen som jeg noen gang har stått og det føles jævla bra, skal jeg si deg!
Jeg vet ikke hva jeg går på, men hadde delt det ut til resten av befolkningen om jeg kunne :)

Livet er sært og har gitt meg mitt livs prøvelse og jeg har kjempet altfor lenge nå for å knekke jævelskapen! I'm a winner! :D Så dette ser lovende ut og jeg ser positivt på hver minste lille dritt med livet og det er dejliii. Litt sånn omvendt psykologi på gang her tror jeg. Jeg vil være så jævla klissete at jeg sier "What doesn't kill you only makes you stronger!", enda jeg egentlig mener at "What doesn't kill you only hurts like hell..!!" ;D Så jeg er glad og stolt over meg selv som står på beina med rak rygg enda. Største emoen på jord har blitt livsnyter og hurramongodritiåværesurdaaaafrøken.

Bilder? Joda, såpass har jeg fått til siste 3-4 mnd. Men de ligger på herr Mac.. Så det får jeg heller ordne når jeg blogger litt mindre spontant enn det jeg gjør for øyeblikket. Nyt heller et bilde av meg som er likt egentlig alle de andre bildene jeg tar av meg selv til neste gang.



Hvis jeg skulle beskrive meg selv for tiden med bare noen få ord ville nok "kaotisk", "hektisk", "urolig" og "energisk" stå høyt på listen. Jeg maler, pusser, høytrykksspyler, vasker, rydder, kaster, ommøblere, pusser opp leiligheter, rydder, vasker, rydder, rydder rydder rydder.
Faen som jeg rydder.

Det var liksom bare en bryter som måtte slås på. Få bort depresjonen som har herjet i mangen mangen MANGEN år og liksom bare vri det om til noe produktivt. Jeg skulle til å si positivt, men jeg er usikker på om det er positivt eller om det bare ser sånn ut.
For jeg ser meg selv utenifra hver eneste dag. Og om jeg hadde kjent meg godt og sett det jeg ser ville jeg nok trodd det hadde klikket for meg.
Jeg er et menneske som tar alt med ro, gidder ikke å rydde før det absolutt er nødvendig og tar helst livet som det faller seg.
Mens nå er det konstant planer, konstant en intens trang til å gjøre noe. Planlegge. Gjøre mest mulig ut av tiden min.

Det er vel bare positivt. Men mens jeg gjør alt dette, ryddervaskerkasterpusserspyler.. da tenker jeg. Og jeg går og gnuer på dårlig samvittighet.

Jeg har skamdårlig samvittighet for alle disse menneskene som jeg nettopp har begynt å slippe innpå meg etter mangen år(spesielt det siste) hvor jeg har nektet etthvert menneske å komme for nære.
Dere som ikke kjenner meg så godt, dere som ønsker å kjenne meg.. Jeg vet. Jeg er en elendig venn. Men jeg har prøvd å si fra til hver og en av dere at det for øyeblikket ikke er mulig å støtte seg på meg eller forvente noenting av meg. Jeg funker ikke sånn. Jeg blir menneskesky og eter meg selv opp fra innsiden og ut med dårlig samvittighet for noe jeg rett og slett, akkurat nå, ikke kan gjøre en drit med. Unnskyld til dere uteforstående som jeg bare slapp litt inn men aldri lengre. Det var ikke meningen.

Det går bra med meg. Det gjør det faktisk. Jeg har bare viktige prioriteringer enn å ta hensyn til alle andre og hva de mener og føler om meg. Jeg vet jeg er en dårlig venn. OK. Sånn er det bare. Jeg har ikke en dritt å gi andre for øyeblikket om de bare har dårlig samvittighet å gi tilbake. Uansett hvilken situasjon jeg er i er det ikke sånn det fungerer. Gi og ta, ta og gi.

Men jeg tenker mye på det. Og jeg skulle ønske ting var annerledes.

Hodet over vannet. Pust!
Jeg har ingen pompøs poesi å komme med i dag. Jeg har lurt lenge på å skrive noe her. Men alt ville bare vært en "cover up" for det jeg egentlig tenker på.
Livet mitt er fantastisk. Kontrollert, i orden, vakkert og fantastisk. I'm not shitting you. Skjønner faen meg ikke hvordan jeg taklet å leve som jeg gjorde før. Deppa, rotete, ubalansert og delusional. FM old Life.

Og HEI utleverende Katie!! Whatever. Det var dette eller ingenting. Håper det knytter noen løse tråder for noen av dere. Men mest sannsynlig skaper det nok bare enda mer floker.
Sorry.




Smil. Sol. Musikk. Thea. Hjarte. Hjarte. Hjarte. Sommer. Mat. Gress mellom tærene. Svette armhuler. Kjoler uten undertøy under. Lin. Født på ny. Lukten av nyklippet gress. Kjenne brisen over ansiktet mens solen brenner. Sol. Sol sol sol sol sol. Plante nytt liv i jorden. Careless. Dans. Fotografering. Blomst i håret. Øl i solen. Smoothies. Venner. Metall. Vakre mennesker. Vakre venner. Ny start. Rufsete hår. Kos. Kyss. Smil. Smil. Lykke Li.

For å oppsummere mine siste dager.. Se jeg ler høyt!

Jeg sitter her i min rosa tanktop med sol i sinnet og håper at ryddemanien som har bitt meg i det siste skal vende tilbake etter sitt farvel en gang denne uken.

Bestevenninnen min fra jeg var 4 til jeg var.. tenåring en gang, har flyttet tilbake hit. Dvs. at jeg kan se huset hennes fra mitt og det er så fantastisk at jeg ikke får sagt det. Heaven sent!!
Det beste med det er at om Henriette(ja, det er det hun heter)bor her bor også datteren hennes, Mira, her også. Så den siste uken har vi alle tilbragt mye tid sammen og mer skal det bli.

Jeg er heldig. Dette var et fantastisk løft i tilværelsen både for meg og for minien. Etter snart to år aleine i gokk har vi endelig noen å gjøre ting sammen med. Alt fra å lage middag sammen, leke, gå på kino med eller bare henge med. Det virker sikkert veldig trivielt for deg som leser, men for oss er dette fantastisk!
Håper de trives like godt sammen med oss som vi gjør med dem :D

Lørdagen var jeg innom Leading Light for å forhøre meg angående en tattovering jeg planlegger. Det endte med at tre av artistene gikk gjennom portfolioen min mens jeg sto som en hodeløs høne og ventet i spenning. Det var ikke planlagt! Til min store lettelse dreit jeg meg ikke ut og de var imponerte over arbeidet!!! WHAAAT!? Holy coow! Så jeg håper jeg har gjort et inntrykk for den eventuelle fremtiden.
De fikk navn og nummer, så nå får jeg bare legge det i glemmeboksen og heller bli overrasket om de faktisk ringer en dag.
Jeg gidder ikke å legge ut tattoveringen jeg planlegger i full paranoia for at noen skal stjele den ;D Høy på pæren, ja.

I dag skal jeg til sentrum for å hente en reflektor jeg trenger til en shoot jeg skal ha med vakre Kråkereir til helgen. Jeg gleder meg så sinnsyyykt! Håper jeg klarer å tilfredstille forventningene hennes. Skal forhøre meg med henne om jeg får vise frem et par bilder når shooten er gjort. Uiiii!

Ellers er det jo tydeligvis en million ting som fyller dagene mine og jeg er heldigvis opttatt konstant. Mycket på farten indeed.



Kozogklemz.

Oh hoi! Da var det sannelig gått enda mer tid, gitt. Fælt som tiden flyr når man har det gøy. Og sommeren har ikke begynt en gang. Dette ser jo lovende ut!

Hva har skjedd siden sist? Jo, det skal jeg si deg..




























Bl.a... Det har jo hendt mye mer. Tivoli fks.. Men jeg glemte kamera merkelig nok. Kameraet har begynt å bli et irritasjonsmoment for de rundt meg igjen. Og det er egentlig bare positivt(for min del ihvertfall :P), for det betyr at jeg er tilbake der jeg var før.
PC'en min derimot, den skriker etter ny disk. Jeg har klart å fylle en terabyte(!!) med bilder nå på et år. Enten må jeg gå gjennom alt en gang til og kvitte meg med det som er overflødig, eller så må det nok ryke enda mer hundringser til fordel for kreativiteten min.
Men jeg vil heller bruke penger på nytt objektiiiv! For jeg har bare det gamle råtne greiene jeg har hatt i alle år.

Helgen er her plutselig igjen og jeg har hatt en uke hvor mye har vært nytt. Nye tanker, nye situasjoner, nye mål, nye konklusjoner og beslutninger. Innholdsrik uke m.a.o.

I dag er jeg skikkelig hormontroll og griner og tenker negativt og hater meg selv for alt dette. Jeg ER ikke en negativ person lengre og jeg prøver så hardt jeg bare orker å vri om drittankene til noe positivt. Men i dag får jeg visst bare være hormontroll og heller våkne med et smil i morgen. Skal sies at det ikke er så gale som det høres ut. Jeg tenker ikke høyt, jeg griner under teppet mitt og jeg forbanner meg selv med sammenbitte tenner. Mine kjære skal få slippe hormonutbruddene mine så lenge det er mulig ;D
Bla bla bla bla.

Dagens lekse: Cheerupemoooo!!

Det som er positivt med å ha en stor drittsky hengende over seg til enhver tid er at man setter så sinnsvakt stor pris på alt man ikke tenkte over før. Påsken har vært helt fantastisk. Jeg er så glad for at jeg har klart å vri om noe veldig vondt og vanskelig til noe som har forandret og forbedret alt jeg har. Skitt.. for en klisjè! Men det er smertelig vondt å innse at akkurat denne klisjèen er en klisjè for en grunn.

Jeg har det godt i hjertet og klamrer meg til alt vakkert, godt, deilig og positivt! I noen minutter av gangen skinner solen gjennom drittskyen og jeg får endelig puste. Jeg håper at de konstante, sinte rådville knyttenevene mine en dag får slippe taket og føle at alt var verdt det.

I will kick your asses any day now! Bare vent!...

Herlighet for en fin påske. Er jo sommer jooo! Har gjort alvorlig mye hagearbeid, reingjøring og styring siste dagene. Så nå blir det peeent her.
Satt ute en time i solen i dag tidlig og fikk heftig farge også. Hjartaaa!

I forgårs var jeg i byen og drakk vin på taket og så på solnedgangen. Det var et fiiint øyeblikk. Så jeg måtte ta egobilde for ikke å glemme.


I morgen tenkte vi å ha litt hageparty med grilling av fisk, kjøtt og grøøønnsakaaar. Må jo bruke hagen nå når den ser så pen ut og været er bra. Lanterner, vin, vimpler, mat, live musikk og trampoline. Det kan ikke bli bedre :P

SMIIIIIL!! Vinterdepresjonen er oveeeer!

Suss fra ADHD-kid.

Jeg har en periode fulgt med på en lokal helt her hvor jeg er oppvokst. Det var kjærlighet ved første blikk og tone. Som emo i emoperioden min for vel 8 år siden(Ja, altså.. han gikk jo ett klassetrinn over meg hele grunnskolen.. Men sånt får jo ikke jeg med meg før noen gjør seg hørt med beats og nerdeutseende ;D) fulgte jeg med dette vesenet på bussen og butikken med store øyne og falt fort for hans sære vesen.
Noen år i ettertid har han satt spor i sjelen min med musikken sin. Nå har han platekontrakt og har en lysende fremtid foran seg innen musikkbransjen.




Han går under artistnavnet Philter og jeg anbefaler alle å bite seg merke i både navnet og den rosa kaninen. For du vil høre navnet og se gnageren igjen på et seinere tidspunkt. Det er et løfte.

Spennende elektronika med stemning og velformede melodier gjennom hele linja. Hans debutsingel "Revolver" er født til å være en megahit og slo ved første takt ann som noe som definitiv ville bli voldtatt over lengre tid på anlegget her i heimen. Til min datters store glede også!
Det er stemning og beats som røsker i grunvollene av sjelen så det synger etter, og jeg er stolt om jeg kan få lov å introdusere deg, som leser, for første gang...

- Philter og hans debutsingel "Revolver". Ta på deg smilefjeset og nyt denne fremover mens du venter på albumet.

Plateslipp er 6/5 og den kan forhåndsbestilles her.



Heia Magnus! Hjartahjartahjartafjortishjarta!
Det er ikke noe problem å støtte lokale helter og felles lidende under tyranniet på  felles barneskole/ungdomsskole når man kommer så godt ut av det! :)
Han er også å finne på urørt under samme navn. Enjoy!

Spre ordet! Or the bunny gets it!

De små gledene i livet. - Muffinssmykkeskrin fra Kremmerhuset i hendene og tiara på hodet. Rosa øyelokk og stjerner under huden.

12042011

Jeg er ferdig med å synes synd på meg selv(viser til forrige skriftelige innlegg) og har bestemt meg for å kjempe til krampen tar meg.
Og vinne, det skal jeg faen meg klare også!
Så da var jo den saken ute av verden :)

Plutselig var det vår! Åherregud så deiliiiig det var. Når jeg gikk med småen i barnehagen i dag tidlig var det mildt og fint. Fuglene kvitret og solen skinte i ansiktet mitt. Og jeg konkluderte fort da at jeg egentlig er veldig glad for at jeg lever, puster, føler, tenker og i det hele tatt er den jeg er akkurat nå. Våken, klar og fiiiin ^^

Vel, fin og fin.
Dagens sminketips:
Finn et pudder som matcher hudfargen din!

Fail.

Vurderer å ha en ny fotosession med meg selv(evt. et annet offer om noen måtte føle for det) med sminke og styling for å lage litt kunst(les: tidsfordriv).

Katieart 2011.

 
Jeg sitter på en forblåst holme mellom land og ingenting. Holmen er tom og kald. Mellom her og land er det milevis med vann. Mellom her og ingenting er det ingen flytering. Og jeg kan rime herfra til månen, jeg kan skrike  S.O.S til pusten tar meg. Men her er det fortsatt ingenting annet enn et valg eller tre. Gi opp, svømme mot stødig grunn eller gi meg hen til intet.

Alt jeg vet er at jeg må kjempe aleine.

Og dere er der. I ring rundt holmen vet jeg at dere sitter med utrakte armer og roper navnet mitt i kampens ånd. Men her sitter jeg altså aleine. Det er ingenting dere kan gjøre med desperasjonen som biter med all kraft i sjelen min.
Skvulper over meg på tunge dager.
Slår pusten ut av meg.
Blåser en vegg av sjøsprut over den altfor lette materealistiske kroppen min.

Jeg puster likevel.
Men bare såvidt.
Bare akkurat nok til at jeg ikke letter når det blåser som verst.

En kamp jeg må kjempe aleine uansett hvor mange som står klare med spyd og sverd for meg. Så totalt nyttesløst. Så ufattelig vondt å innse at måneder på måneder må jeg enten gi opp eller kjempe mot en ukjent fiende med tusen ess i ermet. Tusen overraskelser. Tusen nederlag. Det blir kanskje aldri noe land å klamre seg fast til enda jeg velger å kjempe.
Hver eneste dag må jeg våkne og virkelig finne styrke jeg ikke trodde jeg hadde for en ny dag hvor jeg må stålsette meg for å overleve samtidig som jeg skal slå med armer og bein for å ikke å tape.

Gi meg for faen styrke. Helvetesatansdrittfaen! Hvorfor meg!?!?! Hvorfor i helvete meg!? Hvordan havnet jeg her?
Jeg vil våkne opp fra dette marerittet og puste og pese og plutselig komme på at jeg bare har drømt.

Jævla drittmetafor, et drit.

She seems dressed in all of me
Stretched across my shame
All the torment and the pain
leak through and covered me
I'd do anything to have her to myself
Just to have her for myself
Now I don't know what to do
I don't know what to do
When she makes me sad

She is everything to me
The unrequited dream
A song that no one sings
The unattainable
Shes a myth that I have to believe in
All I need to make it real is one more reason
And I don't know what to do
I don't know what to do
When she makes me sad

But I won't let this build up inside of me
I won't let this build up inside of me

I catch in my throat
Choke
Torn into pieces
I won't......No
I don't want to be this

But I won't let this build up inside of me

Varmen som har vært i Bergen i dag gjorde at skinnjakken min definitivt trenger en luftings, men også at humøret fikk et løft. Sånn plutselig føltes det som vår enda man ble gjennomvåt bare av å se på regnet som falt ute. Det har høljet ned. Men det gjør ingenting.. for nå kommer snart sommeren!
Tjue gangerer hurra i sjelen for dèt! Også har jeg shoppet ^^

Ellers prøver jeg å vende meg selv til aleinetiden igjen. Jeg har hatt folk rundt meg siden i fjor og nå er det på tide å puste igjen. I alenerom. Og det er ganske deilig når jeg ikke har totalpanikk fordi jeg faktisk er alene!!!

Jeg modder klær, shopper, treffer gamle bekjente og ødelegger kropp og hår med eksperimentene mine. Jeg har fått totalt dilla på tupèrt hår.. stakkars håret mitt :/ Jeg tør ikke å gjøre noe med det før sommeren heller. For i juni skal jeg være hårmodell for søsteren til eksen. Og for hennes del vil jeg helst la være å bleike det fire ganger for så å farge det knall rødt eller shave skallen og sånt.. For da gjør jeg det plutselig litt vanskelig for henne.

Om sommeren er jeg brun, har hvite tenner og smiler som oftest hele sesongen. Det kiler i magen når jeg tenker på at jeg snart kan sitte ute på altanen min igjen og drikke vin med gitaren på fanget og synge blomstene og fuglene i hagen min til søvne hver eneste kveld i mangen mangen uker. Min helt egne lille verden.


Sommersmil fra i fjor.

Endre og Kat - 2003
Savn.

De siste månedene har vært fyllt med hendelser og koselige stunder med venner.
Og jeg er ikke gnien. Så her skal dere få en smakebit:)

































Hjarta.

Også avslutter vi med et bilde jeg har drøyd lenge å legge ut fordi jeg egentlig syns det forferdelig grælt. Men jeg skal ikke nekte for den humoristiske verdien ved det.
Jeg kan med hånden på hjerte si at dette er den siste gangen jeg var skikkelig full. Og det er nå fire mnd. siden. Jeg skal ikke si med sikkerhet at det var dette bildet som var avgjørende for akkurat den beslutningen, men den var definitivt en faktor og muligens et fellende bevis når min fornektelse dukket opp dagen derpå :P
Møt frøken stupfull. Bokstavelig talt. Jeg stupte i seng. Min fine Espen var så snill å dokumentere øyeblikket :)


Takk for interessen.

Teknisk dårlig bilde.
Men liker øyeblikket.


Bilde fra en serie bilder jeg gjorde i fjor på denne tiden.

Jeg skulle gjerne ha delt et annet tryne med dere. Men dette er det eneste jeg har.
Så da blir det en del gjentagelser. Narsissismen lenge leve!



Støv og diamanter.


Hvis ikke..

Hvis ikke jeg hadde fulgt hjertet.
Hvis ikke jeg hadde gitt fra meg kontrollen..
..og latt ting gå sin gang.
Hvis ikke jeg hadde stått for det valget jeg tok.

Da hadde jeg gjort en forferdelig stor feil.

Eg går
Frem og tilbake
Gaten
Opp og ned
Og lengter
Etter noe
Som kan ta meg
Opp til deg
Men du
Har sett for mye
Hørt
Steiner på din rute
Så du stenger meg ute
For du hakkje mer å knuse


:John Olav Nilsen og Gjengen

Mammahelg. Er for det meste mamma for tiden. Pappaen er på "husmorferie" og da blir det noen uker på rad med mammaogmini-tid :) Så i morgen skal vi baaade! Gleder meg. Ca... Lenge siden sist. Skal prøve å få skvist inn en kaffepause på meg selv i morgen før jeg tar for meg en ny uke med utfordringer. Denne uken har jeg gjort minimalt. Neste uke er fullbooket. Så det er bare å pakke på seg ballene og kvinne seg opp til mandag.

Jeg ser ut som brunetteversjonen av søsteren min på disse bildene. Litt skummelt.



Tror det er "smilet".. :P Nevermind soveposene x3 under øynene. Æresmerkene mine for mammarollen.


Nye prosjektet får forresten kanskje snart bein å gå på om jeg klarer å få fingeren ut av rævva snart. Satser på det. Har ihvertfall ikke noe annet enn gidden som står i veien at ting skal skje. Make it happen!!!!
Ramdom.

Jeg trenger vel egentlig ikke å påpeke flere ganger at tiden flyr..!(?)
Mellom tid og sted finner jeg øyeblikk hvor jeg faktisk gidder å være kreativ. Kameraet er mye oftere med meg ut dørene nå enn det har vært på lenge. Sånt blir det kreativitet av.

Jeg skal derimot ikke skryte på meg at noe av det som blir produsert er bra. Det går veldig i bølger. Men jeg har nettopp laget et selvportrett som jeg tenkte jeg skulle vise frem.



Analyser det i stykker og biter. Jeg vet hvordan det ser ut og har vel egentlig et helt annet perspektiv på ting enn det kan se ut på dette bildet :P
Dårlige dager forekommer. Jeg lever godt på de. Uten de ville jeg ikke kunne nyte de gode. Dessuten skal jeg innrømme at jeg er fan av å være glatrist. Det er da jeg produserer best. Også er det egentlig ganske fint å være trist innimellom sånn generelt også.. Gla'emo?

(Med forbehold om kliss og klass og totalt uniteressant informasjon for de fleste som måtte få det for seg å lese)

Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg traff ham.
Vi skulle egentlig begge to være på samme sted samtidig, men likevel ikke.
Det var forutbestemt. Bare vår egen frie vilje kunne stå i veien for skjebnen den kvelden.

Hun var sliten, søvnløs og asosial. Det siste hun ønsket var å henge med fulle og vanskelige mennesker. Det siste hun ville var å utsette seg for noen som helst annet enn trygge og gode omgivelser og situasjoner.
Likevel var hun stødig og trygg den kvelden. Trøtt som et fly, men optimistisk og gledet seg til å smile sammen med bursdagsjente og kompis etter at hun hadde overbevist seg selv om at sengen ikke løp i fra henne før hun kom hjem til den.
Så hun dro..
I tvil og litt motvillig.

De vil ikke slippe ham inn ved døren. Han har stresset seg til sentrum og ender opp med å stå utenfor selskapet og ikke få komme inn når han allerede var usikker på om han orket å dra.
Så han tar taxi hjem igjen, syr knapp i dressbuksa og får den på.. Nå må han jo nesten bare dra tilbake enda det ikke frister så forferdelig.

Han kommer inn, gratulerer bursdagsbarnet, hilser på kollegaer og setter seg ved henne med det store sorte håret og de lange beina(han nekter fortsatt på at han fallt for utringningen og de store grønne øynene hennes allerede før han satt seg.. men hun vet bedre ;D).
Og der ble han resten av kvelden.

Hun ser ham, han prater,  han virker interessert .. Hun klarer ikke en gang å få med seg hvilken dialekt han prater og er sikker på at hun sitter og snakker med en soss fra østlandet som prøver seg på henne. Han drikker drinker.. -Første hintet hun fikk om at fyren enten var bøg eller en skikkelig soss. Fra det øyeblikket gikk entusiasmen hennes fra 2 på en skala fra 1-10, til en halv..
Han prater mye. Hun smiler og nikker og får bare med seg bruddstykker. Likevel er det noe med ham som gjør at hun utover kvelden ikke helt klarer å bli irritert over at han henger i hælene på henne til det var på tide å si farvel.

Lite visste de at allerede den kvelden ble grunnlaget lagt for noe helt fantastisk. Han litt mer interessert enn henne første kvelden, men absolutt et potensiale! Det var tilfeldigheter at han traff henne akkurat da. Akkurat den dagen. Bare en mnd før, en uke seinere hadde det vært forferdelig timing.
En filmkveld senere og det var gjort. Kjemien overdøvde alt av de dem begge måtte ha av hjertesorg, baggasje og forpliktelsesproblemer.

Fremtiden kommer før man aner det. Og her har to mennesker som ikke en gang hadde hørt om hverandre for fire mnd. siden plutselig en fremtid sammen.

Det beste jeg vet er Espen Jansen. Nederlandsk trønder med verdens største hjerte og det deiligste smilet jeg vet om. Han kurerer drittdager og koser bort vonde tanker. Han har sexy mage og magiske hender. Han vet alt i hele verden og  får meg ikke til å føle meg dum fordi jeg ikke vet like mye. Han er myk og følsom, hard og MANN! Han kan gi litt og la meg skrike om resten, -bare fordi han vet jeg liker det. Aller helst vet jeg at han vil gi meg alt på en gang, men hva er morroa i det? Han er sjalu, men tolmodig. Han spiller gitar, men driter egentlig i sånt...helt til jeg spiller. Han får meg til å innse at jeg ikke hadde så god selvtillit som jeg trodde jeg hadde før jeg traff ham, for nå føler jeg meg talentfull, vakker og fantastisk(jeg følte det sånn før også.. bare ikke så sterkt som nå).. bare av måten han ser på meg.
Han er selvstendig og stabil, men lar meg likevel vaske klærene hans og dra på smilebåndet hans når han får det for seg at han skal furte litt.

Det beste jeg vet med Espen Jansen er at jeg kan være meg selv. Først og fremst alene, så sammen med ham. Jeg trengte ikke ham for å bli bedre. Det bare ble sånn at vi var bra sammen.
Jeg er meg. Espen er Espen.
Sammen er vi Kættn og Eppus, - Totally åzum combo of epic winning n3rdz until the end of it may cåm.







Well, fakk.. Jeg er søt når jeg er klissete!

I natt drømte jeg.
Andre natten på rad at jeg våkner svett og sårbar.

I natt  var jeg naken og danset til klassisk musikk. Huden min lå som hvit fløyel over de nakne formene mine og kinnene var rosenrøde. Neglene mine var lengre enn de er i virkeligheten og samme farge som kinnene.
Jeg danset på tå over rekkverket på en balkong med en stormfull strand i bakgrunnen. Det lange mørke håret mitt blåste i vinden slynget seg sporadisk rundt den melkehvite kroppen min.
Jeg var så lett og huden min var så matt og glødende.
Jeg var vakker. Breathtaking.
Ved balkongen på bygget jeg danser på er det et stort vindu hvor det sitter masse mennesker på innsiden og ser på meg. Jeg vet dette, men danser som om ingen så på.

Og når jeg våkner er jeg sliten og vil gråte og er totalt overvelmet av følelser.
Så begynner jeg å analysere drømmen. Jeg var naken og danset på et smalt rekkverk midt i en storm ved havet.
Omgivelsene rundt meg virker ustabile og hittil lover ingenting godt.
Men samtidig er jeg naken, vakker og uredd på kanten av stupet. Jeg frykter ingenting.

Jeg tror dette er så symbolsk som det går ann å bli. Og jeg syns drømmen var helt fantastisk vakker!
I tillegg danset jeg til det vakreste stykke musikk noensinne laget. Min absolutte favoritt innen klassisk musikk(hjartahjarta).

Jeg har skaffet meg en privat blogg/dagbok. Inspirert av Eirin:)
Gi en lyd her eller på facebook så får dere link og passord om jeg vil slippe dere inn på meg.

:)

Bloggingen her vil fortsette like uregelmessig som alltid og den private bloggen vil bare fylles med svada og tanker jeg savner å få ned men ikke gidder å dele med alle som ramler inn her.

I morgen skal jeg feire bursdagen min på Laksevåg sammen med en liten dash mennesker som alltid får meg i godt humør. Jeg gleder meg forferdelig!

I dag er det forberedelsenes dag og leiligheten hvor vi skal være er ikke helt i stand til noen feiring enda. Så nå tar jeg med meg minien og fyker til Laksevåg for å støvsuge og fikse litt.
Og jeg er ganske random for tiden..

Random.


Random.

Mye å fortelle, men ingen evne til å gjøre det :P

Har hatt en kjempefin uke! Kjempedeilig og en stor lettelse! Har vært en del uker på rad nå med rææævva uker og påfølgende elendige helger. Sjukdom og jobbdritt. Så det var en deilig forandring.
Og dette på tross av mongooperasjonen i kjeften på mandagen, som til og med resulterte i lesping ut av dimensjoner. Men det er så og si det eneste, utenom litt migrene, jeg har å klage på.
Så i morgen er det på med horekjolen(korsettet med cleaaaavaaage!!!!111one), støvlettene og oljesminken. Alt for å at gjestene skal glemme at jeg egentlig har bursdag og egentlig er old as a bat!!!
Godt jeg er en av de som bare blir vakrere med årene! *HOST*

Dette er et bilde fra sist jeg brukte noen som helst energi på å feire bursdagen min. Det ble den mest fantastiske bursdagen i manns minne og jeg det er nesten litt for mye å håpe på at morgendagen slår den.
Her var jeg 21.. Ugg.
Jeg har en god følelse på morgendagen og gleder meg uhorvelig!!

<3

Åherreguuuud for en emouke!! I dag er det søndag. Ergo, uken er endelig oooover!!

Fail fail fail.
Jeg er ferdig med å være emo og teit!! Og faaailing, ikke minst! Nå er jeg i musikkmodus og skal tilbringe resten av dagen(faktisk!) i øvingslokale.
Bandøving ftw!

Og for første gang i Katie´s blogg historie skal jeg poste et bilde som er tatt akkurat nå.




Ok. Det var to.

I´m off. Off to hæppiviiille.

(Egentlig prøver jeg bare å lure hjernen min til å glemme at jeg skal operere kjeften min i morgen. Den operasjonen jeg har gruet meg til siden jeg var tolv og faktisk har klart å utsette i seks år nå ved å ignorere problemet!! Jaja, jeg fikk seks gode år. I tilfelle jeg dør, jeg elsker dere og takk for meg!)

<3

I dag er det to år siden mitt forrige forhold startet. Det var over like fort som det startet. Nå to år etter er jeg inne i et nytt forhold...og jeg innser at jeg har et problem.

- Jeg er virkelig ikke et menneske som tåler at andre kommer for nær. No girlfriend material.

And it´s time to wake up and smell the shit.
For her er den:
Jeg har ingen problemer med å falle for noen. Jeg syns alle er vakre og noen ganger er jo noen deilige fine nerdemanner ekstra vakker. Så det er ikke det som er problemet.
Jeg får derimot totalt noia når noen kommer meg for nær. Når jeg omgås et menneske mer enn andre. Når denne personen blir kjent med handlingsmønstrene og tankene mine. Når denne personen vet mer om meg enn kanskje andre rundt meg gjør. Når denne personen er rundt meg hele tiden. Når han kan elske meg når jeg er på mitt verste. Når han ser alt ved meg som jeg virkelig ikke liker ved meg selv.

Whatever. Dere skjønner hva jeg mener.

Jeg blir hissig, irritabel, snappy, bitchy, respektløs og et helvete å omgås med. Og det er ikke før dette forholdet jeg virkelig har sett at det er et mønster..
Jeg har ødelagt alle de tidlige forholdene mine fordi jeg rett og slett blir en så elendig kjæreste et par måneder ut i forholdet. Jeg gjør ALT for at den andre parten skal trekke seg laaangt unna.

Og jeg vet egentlig ikke helt hva som feiler meg. Om det er fordi jeg trenger bekreftelse på at mine forventninger om at alle mennesker er drittsekker in the end(og derfor får dem til å forlate meg).. Om det er fordi jeg enkelt og greit bare ikke takler at noen blir for godt kjent med meg eller om det er fordi jeg bare rett og slett er en fucked up masochist som elsker å føkke opp fordi jeg elsker å lide(og derfor lever)!? Det er en smertefull dobbeltmoral her mtp at jeg siste halvåret automatisk unngår drama som pesten og får anfall når jeg aner at det er drama på gang. Så jeg forstår ikke helt at det kan være dèt heller.. Fight fire with fire lizzm.

Jeg er så glad i kjæresten min. Det er ikke det. Jeg er bare så fortvilet over å kjenne igjen situasjonen vi er i og innse at det er meg som er problemet.
Heldigvis har psykologen sirklet ut mine problemer med å omgås andre som det viktigste problemet og fokuserer på det. I morgen er det dobbeltime og jeg gleeeder meg til å prøve å få has på dritten. For jeg forstår egentlig ikke helt selv hva som er problemet bak problemet. If u catch my drift!?

Dette gjelder forsåvidt ikke BARE forhold. Det gjelder også vennskap. Og det vet vel de som kjenner meg best. Jeg takler rett og slett ikke intense vennskap hvor det forventes greier og hvor jeg må spille en rolle jeg har alvorlige problemer med å spille. Jeg har problemer med å dele ting om meg selv, være komfortabel med at andre deler og egentlig alt det andre som er helt normalt når man er nære venner eller kjærester. Heldigvis har jeg venner som tåler å ha kontakt i rykk og napp når jeg er som verst <3 Jeg vet jeg har et problem og jeg jobber med det. Jeg jobber mot å bli en bedre venn og kjæreste.. bedre medmenneske. Hovedsakelig for min egen del. For jeg er lei av å fucke opp for meg selv :P

Sorri. Var vel det jeg ville si. Takk for at du holder ut og jeg håper du forstår at jeg ser det selv og tar fatt i det nå fordi jeg er glad i deg og glad i meg selv og glad i alle rundt meg som fortjener at jeg er littegranne bedre på å være et stabilt menneske som tåler at andre griner og deler og aldri mer igjen få helt noia når det skjer og ihvertfall klare å grine og dele selv snart. Puh!
Og sorri for at jeg kjefter når du syter. Jeg kommer derimot IKKE til å jobbe med sytefobien min. Den liker jeg. Men unnskylder likevel fordi jeg kanskje har tatt litt vel hardt i i det siste med utfreakingen min på det punktet ;D
I love you, nørdibåj!!

Og en sorri til dere Katieskadde vennene som føler at jeg er en dritdårlig venn for tiden. I know. Jeg får bare, som sagt, noia når jeg vet noen vil ha mer av KatieKaken enn KatieKaken selv har å dele for tiden.
Men ta det med ro, alle skal få. Alle som vil ha ihvertfall. For jeg låvver dere også og vil ikke miste en eneste en av dere<3
Isolasjon har vært min venn siden høsten og jeg blir bare verre og verre på å omgås andre tydeligvis. Face your fear i guess.

Ok, jeg skal prøve å gi meg med engelsknorsken min.
Overtrøtt.

Koz.

Akkurat nå for fem år siden lå jeg med et 15 timer gammelt nurk i armene helt for meg selv på barselavdelingen på KK i Bergen. Livet skulle aldri bli det samme igjen.

Og i dag, fem år etter, hadde jeg vel aldri trodd at jeg kom til å sitte HER.. Med en turbo minifrøken som feirer med sjokolademuffins med dinosaurstrø på, selvvalgte fleskepannekaker til middag, splitter ny søppelbil, verktøysett og bil-lotto. Herlighet.
Mest geniale mennesket jeg kjenner, - min egen datter. Og det er løgn å si at det bare er fordi hun er min egen. Hun er enkelt og greit den mest awesome ungen noensinne. Ask anyone. Skryte skryte skryte. æhæhæhæh.

Det skjer egentlig forferdelig mye her for tiden. Men bloggelysten er det manko på. Har nok å konse meg med her i heimen. Prøvde å komme meg ut i helgen, men det gikk ikke så bra. Og med det fant jeg ut at jeg virkelig ikke er det samme mennesket lengre. Det var helt nydelig å komme hjem igjen på landet, synke ned i tryggheten selv og distansere meg fra alt og alle. 
Jeg vet ikke helt om det er en positiv ting, enda jeg vet med meg selv at jeg har det helt fantastisk bra for tiden :P

Får se om blogglysten tar meg seinere. Nå er femåringen i seng og jeg skal slappe aaaaav i fine store myyyyke sofaeeeen miiiin(hjartahjartahjartahjartaaa!!)!!

Muss

Bloggelysten forsvant sammen med alle de andre kreative lystene. Jeg er ikke så mye å skryte av for tiden. Gjør ikke så altfor mye ut av meg. Men har mange planer(som jeg alltid har) og kjenner at jeg gleder meg så uendelig til våren er her igjen.

Blås liv i meg.

Asfalten i gatene er våt, men om natten glitrer den. Det er fortsatt langt å gå før man ser hestehov lage sprekker i glitteret. De bryter seg løs og skriker med farger og pjusker. Og det er litt sånn jeg ser for meg meg selv om våren. Da bryter jeg gjennom asfalten for å fødes på ny.
Våren er noe av det beste jeg vet. Forventningene til sommeren. Første dagen man kan gå i tynne topper og kjenne den friske vårluften kile en i armhulene, under haken og hviske en i øret. Hviske løfter om at dette bare er begynnelsen.
Når fuglene kvitrer så man ikke hører musikken man har i ørene på vei til bussen. På vei gjennom gatene med fuktig asfalt som damper i morgensolen når den treffer den.

Musikken holder meg i live. Og jeg kjenner at uansett hvor lite jeg har lyst å jobbe med noter, akkorder, toner og rytmer - gjør det meg forferdelig godt! 
Jeg kan ha lyst å kakke guttene i bandet i skallen med trommestikker, el-gitarer og whatnot under øvingen fordi jeg er så full av frustrasjon over at de ikke bruker tiden min godt nok når jeg faktisk først klarer å tutle meg på øving. Men når jeg kommer hjem.. og det går en dag eller fire... Da kjenner jeg hvor godt det er. Hvor godt det er å være sammen med fjottene og kaste bort verdifull tid på å le av at vi alle er så fantastiske nerdete, høre på "verdens beste riff", gå gjennom hele fuckings ipod'en til Andrews og synge til stemmen sprekker. HVORFOR har jeg ikke gjort dette mer!?!
Det er så teit. Men det er medisin. MIN medisin.
Mens jeg venter.

På at våren skal blåse liv i meg igjen.
FYSISK BLÅSE LIV I MEG IGJEN!!!




PS: Torstein(kjære du!) har lånt meg en åzum mikrofon. ENDELIG! På nyttårsaften tok jeg Eirin i hånden og lovte både henne, Jan og Espen at jeg skulle ta tak i musikken min. Bruke stemmen min. GJØRE noe! Nå har jeg egentlig ingen unnskyldning..
Så i morgen bærer det til byen for å kjøpe overgang til mikken. Så kan jeg kanskje satse på en produktiv helg. Iiik ik ik ik! Lover ingenting.

Polyvore har tatt over livet mitt. Det begynte med at jeg skulle sette sammen antrekk jeg har lyst å gå med når jeg når den vekten jeg ønsker å være.. Men så fant jeg jo fort ut at dette opplegget har så fantastisk mye mer potensiale! Man kan jo gjøre ALT med den. Spesielt om man legger til "klipp og lim-applikasjonen" man enkelt kan legge til i nettleseren sin. Da kan man klippe ut bilder av hvasomhelst fra hvorsomhelst og polyvore automatisk klipper til motivet(man kan velge om man vil beholde bakgrunnen også) og legger det i motivalbumet ditt. Alt er så jævlig enkelt og kjapt og intuitivt og SIMPELT!
Herregud, jeg er frelst!!

Så nå tenker jeg Polyvore hele dagen og har begynt å legge meg seint igjen og greier :S For det er så gøøøy og leeett og jeg får totalt utblåsning kreativt hver gang jeg prøver meg. Jeg ser også på utkastene mine etterhvert at jeg har begynt å avansere mer og mer. WUHU:D

Frelst!

Det det basicly går ut på for min del er å legge bilder på bilder og få et helt nytt verk ut av det til slutt. Klippe, lime, strekke og plassere. <3<3<3

01 - presentere meg selv
02 - min første kjærlighet
03 - mine foreldre
04 - hva slags mat tilbyr jeg?
05 - hva er kjærlighet?
06 - om det hadde vært min siste dag
07 - venner
08 - favorittsaker
09 - min tro eller livsfilosofi
10 - bloggfavoritter
11 - mine søsken
12 - 10 saker du ikke vet om meg
13 - en vanlig dag hjemme hos meg
14 - det her er mitt favorittband 
15 - mine drømmer
16 - første kysset
17 - barndomsminne
18 - ett pinlig øyeblikk
19 - dette angrer jeg
20 - mine forbilder
21 - mine dårlige sider
22 - dette blir jeg opprørt av
23 - mitt hjem
24 - dette får meg til å gråte
25 - dette er jeg bra på
26 - mine redsler
27 - min favorittplass
28 - saker jeg savner
29 - dette skal jeg bli når jeg blir stor
30 - 10 dødssynder

01 - presentere meg selv

Siden jeg aldri fullfører en dritt av det jeg begynner på, av en eller annen grunn, har jeg lagt bloggingen min på hyllen. Listen jeg begynte på for noen måneder siden gidder jeg ikke å fortsette på. Kjedelig.
Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor. Om man blar tilbake i bloggen ser man jo fort at jeg blogger litt her og litt der. I perioder blir det mye, andre ganger kan det være stille i månedsvis.
Så jeg startet på nytt!

Presentere meg selv.
Først og fremst. Jeg fullfører, som sagt, sjelden noe som helst.

Hei! Jeg er et vesen på 24 vintre som lengter så uendelig etter de korte somrene jeg får en gang i året her i Bergen by. Jeg lever under paraplyer og sydvester og har lært meg å gå i sko som ser pene ut med plastposer i dem for å holde meg tørr. Man skal lide for skjønnheten.
Jeg er altor opptatt av klær, sminke og det ytre generelt og bruker mye tid og det meste av pengene mine på dette. Det er en mani. Enkelt og greit :P Jeg har en metallring midt i trynet og jeg har tattovering på kroppen min. Jeg er smertelig fiksert på kropp.
I motsetning til hva man da ville forvente av et menneske satt i den båsen jeg nettopp har satt meg selv i er jeg langt i fra perfekt, først og fremst på utsiden. Ikke uventet ei heller på innsiden.
Jeg har siden jeg satte min datter som fyller fem om 2 uker til verden, slitt med vekten min som har gått opp og ned sammen med humøret mitt.
Og når jeg sier humør skal det nevnes at jeg i mangen år har slitt med depresjon, en sær personlighet og enorme mengder selvpåført dårlig karma. Jeg har en psykisk lidelse som har gjort at jeg hele livet mitt ikke direkte har kunnet anses som et menneske i vater ;D Det var likevel ikke før i forfjor at ting virkelig begynte å rakne og jeg innså at dette var et problem jeg måtte ta tak i.
I fjor tok jeg et oppgjør med meg selv og startet et nytt og bedre liv. Veien mot balanse var/er tung og er langt i fra ferdig. Men det er hovedsakelig det som er målet mitt. Balanse og ro! Og en friskere kropp!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har kanskje en unormal stor entusiasme og interesse for musikk som utrykk. Jeg ser, hører, føler og tenker i melodier og tekster. Livet mitt er en musikal. Og det er da ikke akkurat sjokkerende at jeg har hatt en helvetes historie å fortelle så langt. I mangen år var livet mitt en en svartmalt versjon av Hotel Cæsar og svartmetall var soundtracket til hver eneste scene. 
Jeg er variert! Jeg hører på alt fra R&B til mer alternative sjangre. Men tettest mot brystet holder jeg nok metallen. Ingenting kan rocke meg så hardt som å stå på en konsert med harde slag mot basstrengene, skitne riff og ord som skrikes til publikum blåses ned i knestilling. La meg headbange frustrasjonen, lykken, agresjonen og gleden ut av meg i en skitten kjeller med svetten rennende fra pannen og ned på de svartmalte øyelokkene mine. AAAH!



Sidetracked.

Jeg har en datter. Et ganske awesome menneske ved navn Thea Nathalie. Et navn som ble valgt under en hormonell ubalanse hvor alt var rosa og søtt og babyjenten som lå i magen min skulle bli det søøøteste jorden noensinne hadde sett. Så kom hun ut og jeg er ganske sikker på at hun kommer til å bli en svartmetaller som kicker assen til guttene i klassen, skifter navn til Dixie, tattoverer seg i en alder av 15 og utdanner seg til å bli rocketscientist for NASA.
Kidden er smart og rå. Og jeg får garantert høre det any day now at jeg burde male veggen på rommet hennes som jeg malte rosa i forfjor svart.
Hun samler på biler, båter, fly, helikopter.. Egentlig alt med motor. Har en stor interesse for dataspill, musikk, dinosaurer og (TAKK GUUUUUD!!!) Hello Kitty :D Hun snakker smertelig godt for seg og irettesetter meg allerede på det meste jeg gjør eller sier feil. I tillegg er hun jo smellvakker og jeg aner at dette mennesket kommer til å rocke verden hardt når hun selv forstår hvor mangen fordeler hun er medfødt. Dessuten har hun jo verdens beste og kuleste mamma som støtter henne i alt hun ønsker å gjøre og oppnå! Og jeg ser ikke helt at det skal bli noe problemer på veien. She learns from the best ;D



Jeg jobber i lekebutikk. Jeg har jobbet som mye rart. Og dette er nok det eneste hittil jeg trives med. Det er ikke fremtiden min. Men en jobb jeg søkte på fordi jeg trengte å komme meg ut. Trengte forandring og kroppen min skrek etter rutiner og ansvar.
And so it is. Livet mitt preges allerede av det halvåret som ansatt hos Yes! Vi leker!. Jeg liker lego og spill og hobbyartikler og hallo katt og små duppeditter og Toy Story. I have it aaaaaall!



I 2o1o skjedde det som sagt mye. Mest inni meg selv. Men jeg traff også en ganske mange fine nye mennesker. En av dem skulle vise seg å forandre livet mitt på bare noen dager. 
Han heter Espen og dukket opp i livet mitt i midten av november. Han var en masekråke jeg traff i fødselsdagsfeiringen til en venninne og som jeg der og da overhode ikke egentlig så for meg skulle ha en så altfor stor påvirkning  i den o' store livseventen alaaaa Katie 2o1o! Men sannelig sier jeg eder.
Jeg kjente det allerede da jeg sa farvel til ham den kvelden jeg traff ham. Denne fyren treffer jeg igjen. Jeg sa det også til ham i det jeg vinket hadetbra. "Vi snakkes igjen. Dèt gjør vi!". Jeg er usikker på hvorfor jeg var så bombesikker da jeg sa det.. Men sikker, det var jeg ihvertfall!
Og sånn ble det. Allerede uken i etterkant av dette skjedde det store ting. Fyren jeg så på som en klengesoss med udefinerbar dialekt skulle vise seg å være en alt fra alminnelig Espen. Nederlandsk statsborger med trønderrøtter og en lei tendens til å smelte mitt ignorante careface kjapper enn jeg klarte å si "kake". Ingen klisjeer. Dette er livet. Jeg fikk en rosa sky tredd nedover hodet mitt og jeg syns det er helt fantastisk! Jeg husker ikke sist jeg var klissete og kilen og kosete og og og og! Det føles godt. Stabilt. For første gang siden jeg hadde en bebis i armene!
På et blunk tok jeg knekken på alt som hang igjen fra fortiden for å satse på fremtiden. Det var jo ingenting å drøye lengre. Livet mitt var jo plutselig begynt igjen!  Jeg måtte knuse et par hjerter for å kunne forflytte meg videre fra fortiden til fremtiden. Men jeg konkluderte kjapt med at det var til alle involvertes beste at det ble som det ble :)



Generelt sett satser jeg forhåpentligvis på skolegang til høsten. Jeg skal ta fatt på drømmen min. Den er dyr og krevende. Men jeg vet jeg er flink i det jeg gjør og har utsatt det lenge nok! Til sommeren flytter jeg tilbake til selve byen etter å ha blitt på landet 1,5 år for mye. Da står skole, jobb, musikk og DANS på tapeten! Alt er lettere i byen ;)

Jeg er forresten nerd som savner det røde håret mitt og har smååååå hemmelige planer om kanskje å bli litt redhead igjen. For det var åååzum! Og dere merker sikkert ikke at jeg savner det røde håret i det heletattneeeei! 
Og nå er jeg der at jeg vurderer å bare poste for å bli ferdig enda jeg egentlig ikke er det. 
Snakkes.


Rødt. RØDT RØØØØDT! I miiiss iiiit!!!!!!!!!

Før man åpner en ny dør må man lukke en bak seg. Jeg lukket mange dører, men glemte en. 
For hver dør, et hjerte.
Ingen dører var så smertefulle som den siste jeg glemte. Og nå sitter du og leser ordene mine her fordi de er de eneste du tillater deg selv å la meg nå deg med.

Det er så bittersøtt. Om mitt hjerte skulle bli helt måtte jeg knuse ditt. 
Jeg mente aldri å såre deg.  
Men du gjorde galt i å legge din skjebne i mine hender  som du gjorde. Og nå må vi begge leve med hverandres ulykke som vi har påført hverandre. 

Du skal vite at jeg vet du har det vondt. Men du vil nok aldri forstå hvor vondt jeg har det som må gå rundt med blod fra ditt blødende hjerte på hendene mine. Konstant. 
Og jeg kan ikke gjøre en dritt med det. For gjort er gjort.
Dèt er urettferdig det.

Fordi jeg ikke har et hjerte sterkt nok til å såre deg mer enn jeg allerede har og fordi jeg vet ditt hjerte ikke er sterkt nok til å la være å lytte/lese.

Hysj.

Den første dagen i året satte standarden for de resterende 364 dagene. De siste 3 nyttårsaftene har egentlig vært fantastiske. Men denne.. Denne var som tatt ut av en julefilm fra Disney. Med en fjortis twist på slutten. Magisk!

Nyt låten! Den er fantastisk!

Og, ja. Jeg fikk meg visst kjæreste. 1 januar hadde jeg vært frivillig singel i ett år. Så den datoen var liksom litt magisk for oss. Da hadde han "lov" å fri ;D Jeg trakk meg noen dager før og sa han ikke fikk lov å fri likevel. Jeg var ikke helt klar tror jeg. Men så fikk man litt sjampis innpå og jeg tror det var likegreit at jeg ble tatt av markedet da. Ehehe! :P Så nå er jeg klar for det mest fantastiske året i mitt liv! BRING IT!  ^^

TUSEN takker til Eirinbestevenninne, Espenfine og Jansøte for den mest magiske kvelden i mitt liv!

Fred ut.
Kjeft'n. Veit du vil ha!

Takk til ho mor for rekvisitter(Gode gener og OnePiece).
Og i protest har jeg postet dette innlegget under "mote" her på blogg.no.

Ha en gledelig jul!

Wow. Jeg har ikke tid til noe annet enn barnet, jobben og heimen. Jeg er dautrøtt klokken 21 og lys våken klokken 07. Noe drastisk har skjedd med et født b-menneske, kan man vel si. Jeg er kjempesliten, men samtidig full av energi til enhver tid. Jeg flyter.
Jeg tar ti steg ut av kroppen og ser på meg selv.. Jeg har det så bra! Og jeg vet jeg fortjener hvert eneste gode øyeblikk!!
Leiligheten er mongokoselig nå. Mørketiden er verken mørk eller smertefull denne gangen. Den lyses opp av telys, små lysende snømenn, et friskt sinn og varme stunder. Det er godt å komme hjem om kvelden etter jobb, synke ned i sofaen og bare være..

Vinteren er akkurat som jeg ønsket den skulle være. Ingen vinterdepresjon, ingen smerte, ingenting er tungt eller umulig.. Alt er som jeg former det og vil det skal være.

Jeg flyter majestetisk over etthvert problem som måtte oppstå.

Jeg skal innrømme det. Å være forelsket har nok en smule med alt å gjøre. Men jeg føler likevel at jeg er såpass skeptisk til hele forelskelsesprosessen at jeg klarer å separere det fra livet jeg MÅ leve utenom.
Det er jo helt klart at å være naken og inntil verdens beste når man legger seg om kvelden kan gi hele tilværelsen et "lite" løft. Men jeg har hodet ett sted og hjertet ett annet. Det er sånn det fungerer for meg nå. Innimellom smelter hodet og hjertet sammen og det er herlig, men jeg må holde livet i sjakk for å forbedre fremtidsutsiktene.

Høres litt stress ut. Det er jeg klar over. Men det føles helt naturlig og skjer av seg selv.

Jobb i dag og det er deilig. Nisselue på hodet og pakke pakke pakke pakke leker til de små. HERLIG^^
Gud.. jeg klarer ikke å formulere meg eller å filtrere ut hva som er relevant og ikke når jeg skriver nå. Hovedgrunnen til at jeg ikke blogger så mye lengre. Hjernen min er moosh:D


Muss til alle sammen.

(Lykkelig Katie som ser skeptisk ut på date for 3-4 uker siden. Miiih^-^)

Om man ikke satser noe, taper man heller ingenting
Så da er spørsmålet,
- Hvor mye har man råd til å satse!?

Jeg kan stole blindt på at livet mitt er akkurat som det ser ut til å være. Akkurat sånn jeg har skapt og formet det.
Om så, har jeg lite å frykte.
Likevel er det ikke alt jeg kan kontrollere. Du.. du er ny og frisk. Du var ikke planlagt. Du tok tak i den stien jeg bygget minst 100 meter foran meg om gangen, røsket den av jordflaten og snudde den 90 grader i en annen retning. Det burde skremme livskiten av meg. Men her er jeg.. Mot alle odds.
Og jeg satser.
Ikke alt på en gang. Men litt hver eneste dag. Og nå føler jeg at jeg hver dag er en ny og uventet gevinst. Tåpelig metafor. Men faen det kjennes ganske godt.

Jeg puster.

Jeg er ikke redd.
Jeg er klar. Klarere enn jeg har vært noensinne før. Ingen løfter, ingen forventninger. Det resulterer i at jeg har lite å frykte. Man tar dag for dag. Og herregud så glad jeg er for at du er en del av dem. Enda jeg var bombesikker på at jeg aldri noensinne igjen kom til å trenge det du gir meg. Jeg var for vant til å leve under overflaten. Uten luften. Uten kjærligheten. Jeg puster deg inn, og jeg puster deg ut igjen like lett.

Jeg eier deg ikke.
Du eier ikke meg.

Pulsen raser når jeg trekker pusten. Den livnærer hjertet mitt som i skjul så sårt trenger det du tilfører det.. litt etter litt.
Når jeg puster.

Det er stille her midt på dagen når Thea er i barnehagen og alt jeg har å tenke på er meg selv. Ingen jobb.. Ikke en lyd.
Da kommer tankene som får god hjelp av hormonene ;)
Frykten for at ting skal forandre seg. For at jeg skal ødelegge det perfekte livet jeg har bygget for meg selv og henne det siste året. Alt er som det skal være.
Noen ganger kjenner jeg igjen den ekle følelsen av den jeg var før. Skadefro og selvdestruktiv. Jeg knebler beistet, men blir fortsatt såret i kampen mot meg selv.
Såret over at jeg fortsatt har det behovet.
Jeg får testet meg selv godt nå. "Den nye meg" sammen med et annet menneske. Ny hverdag. Nye situasjoner. Nye følelser. Nye tanker..
Tankene fyller hodet mitt og for all del, det er bedre enn at jeg fornekter alt dette som jeg gjorde før. Jeg må akseptere for å kunne gjøre noe med det.

Å skyve alt som er godt, alt normalt, alt stabilt fra meg. Emotional cutter av verste sort. Min forrige kjæreste prøvde jeg å dumpe fra begynnelse til slutt. Jeg ødela alt. Jeg klarte rett og slett ikke å la han få rom i hjertet mitt og la han kjenne meg fullt og helt. Jeg lar ikke det skje nå. Men jeg kjenner igjen noen små tendenser.
Og da er det godt å ha verdens beste psykolog som hjelper meg ut av knipen.
For det hele bunner i at jeg er livredd for å ha det bra. Livredd for å la noen være glad i meg. Livredd for at noen skal kjenne meg tvers igjennom.
Livredd for å slippe noen helt inn på meg.
La livet mitt være trygt og stabilt.
Livredd for å ikke ha kontroll over alt rundt meg.

Og bare når jeg er klar over det kan jeg gjøre noe med det. Så jeg er ikke redd.. Bare litt overrasket over at ting fortsatt er som det alltid har vært. I mindre grad, men likevel der.

Frykten for å la noen elske meg så mye at det har makten til å såre meg alvorlig når og om det kommer til stykket. Jeg er bedre enn som så.
Jeg stoler på ham. Jeg har ikke klart å stole på noen før. Og det er jo kanskje der cluet ligger også. Når man ikke stoler på seg selv og går inn i et forhold/vennskap med enda et menneske man ikke klarer å stole på er det jo ment å ende katastrofal. Er det ikke!?

Det ligger snø på bakken ute. Og jeg tenker tilbake på denne dagen i fjor. Hvor utrolig vondt jeg hadde det. Alt jeg hadde lå i ruiner. Jeg sto på bar bakke med ansiktet i hendene og hjerte under et eller annet menneskes fot. Psyken var på et bunnpunkt, økonomien var på trynet, ingen jobb, et kaotisk selv og et hjem som bare gjenspeilet hele situasjonen. Totalt mayhem hele opplegget.
Jeg tror aldri jeg vil havne lengre nede enn det jeg var der og da.

I morgen er det to år siden Endre forsvant og jeg innser at det preger meg på flere nivåer enten jeg vil eller ikke. Jeg er meget tankefull og emosjonell. Jeg skal ikke skylde alt på min egen psyke, for den er virkelig i tilnærmet god form nå. Det er bare vanskelig å kontrollere følelser som automatisk preger denne uken her pga. Endre. Det er helt umulig å unngå. Så jeg unnskylder meg selv litt der. Jeg gråter og har en forløsende prosess på gang. Og det tror jeg i bunn og grunn bare er en positiv ting.

Alt i alt. Mtp. denne dagen i fjor... Hadde jeg visst alt jeg vet i dag, i fjor, hadde jeg ikke grått en tåre for mye over situasjonen. Men samtidig så måtte jeg vel helt ned for å klare å kare meg den enormt vanskelige veien opp til toppen. For den smerten jeg følte i fjor og månedene som skulle komme var hovedmotivasjonen min når jeg klarte å forstå at jeg ALDRI kunne la meg selv falle så til de grader i grus igjen. Ikke bare for min egen del, men mest av alt for barnet mitt sin del. Hun fortjener å ha en mamma som har det bra og kan nyte livet. Ikke en mamma som er så selvdestruktiv at hun omgir seg med dårlige sjeler, negative energier og umodne tanker.
Herregud, så kvalm jeg blir av å tenke på det gamle livet mitt. Så forurenset og mildt sagt JÆVLIG! Så uansvarlig og umodent!! Jeg får lyst å tømme leiligheten for alt jeg har, gi bort, selge og kaste alt som minner meg om den jeg var før. De jeg hadde i livet mitt. Alt som ble sagt. Gjort.. Hvor negativt alt var. Hvor mye fælt som ble sagt. Hvor jævlig umodent alt og alle var. INGEN SÅ KLART!! Egoisme og dårlige vennskap. Pur ondskap! Jeg skammer meg så fælt samtidig som jeg MÅ akseptere at det er en del av meg. At jeg ikke alltid har vært et menneske som vet det jeg vet nå. Som forstår det jeg forstår nå. Som ikke lengre klarer en gang å tenke negativt om noen som helst fordi jeg ser verdien i alt og alle rundt meg. Uansett hvilken last de måtte ha, hvilke problemer de måtte ha med meg eller seg selv eller hvor lite de selv klarer å se det jeg ser. At man er det man tenker. At man skaper sitt eget liv først og fremst ved å tenke riktig. Ved å SE riktig. Ved å forstå hvordan livet og mennesket fungerer! Hvordan man påvirker alt rundt seg bare ved å føle, tenke og prate. Man trenger ikke en gang å si et ord. Man kan endre energien i et rom bare ved å utstråle positivt energi. Motsatt også.
Ved å ta avstand til alt sjelen ikke har godt av eller klarer å takle tar man vare på den og unngår å forurense den med negativitet.
Om den fortsatt er syk må man pleie den selv og finne årsaken til at man ikke har det bra. Det måtte jeg gjøre og jeg er sjeleglad(hehe) for at jeg forsto hvordan jeg skulle finne nøkkelen til å leve et bedre liv.

Ved å anskaffe meg litt jævla selvinnsikt!!!

Og jeg klarer fortsatt ikke å la være å irritere meg grønn over hvor mange som preiker om den forbanna karmaen og selvinnsikten som virkelig burde lære litt om det dem preiker så høyt om. For faen de derre sotede colabunnbrillene dere har på foran deres EGEN selvinnsikt ligner pokker ikke grisen. Folk har et forvridd bilde på hva karma og selvinnsikt går ut på. Og det er forstyrrende hvor mye et menneske klarer å misbruke de to begrepende uten å ha noe som helst anelse om hva det er dem preiker om.

1. Selvinnsikt handler om å se seg selv utenifra og innse at man har feil.
2. Forstå at man ikke er bedre enn alle andre.
3. Forstå at man må gjøre noe med de problemene og feilene man har som går utover andre mennesker.
4. Ikke klandre andre for at ting går til helvete med en selv. Forstå at man selv har ansvar for sitt eget liv.

1. Karma handler om å behandle verden og andre som man vil bli behandlet selv.
2. Gi det man får.
3. Forstå at alt henger sammen og at man før eller seinere ALLTID må stå til ansvar for sine egne handlinger.
4. At karma ikke er en bitch med mindre man er en selv.
5. At å straffe andre mennesker som har såret en selv ikke kan kalles "at karma har gått hurratorpedo" på ræven til den personen. Da har man selv satt ting i bevegelse og man må selv stå til ansvar for dette seinere.


Alt jeg ville si er at jeg har det bra. Som sagt.
Jeg forstår ikke at det går ann å bli så misledet og ha et så forvridd syn på livet som jeg hadde for et år siden. Og jeg er så utrolig glad for at ting er som de er nå!
Og jeg blir sinna og frustrert på alle jeg ser på avstand som er så forbanna blinde og ikke forstår at det er så enkelt å bli et bedre menneske. Å slutte å behandle de rundt en som SHIT! Å forstå at man mer eller mindre har et alvorlig problem. Alt mellom himmel og jord. Med riktig instilling kan man forbedre ting. Og det pisser meg off at noen er som jeg var, bare graver seg inn i sin egne forstyrrede verden og faktisk ikke forstår at det ikke er sånn verden trenger å være.

Placebo - Every You Every Me (Simon Mayo Show)

Fått dilla på denne nå. Eller.. Dilla på Placebo sånn generelt. Ryddæææ!!

FUCK, jeg er hormonell!! :D Nå skal jeg klikke psycho på leiligheten og glede meg til helten min kommer inn døren og tar meg med storm.  TAKK FOR MEG!!

Syns egentlig dette bildet var det av de få som ligger på den re-installerte PC'en min som passet best ;)
Ok, da. La oss late som om jeg sier "fuck you"  til den dårlige selvinnsikten min som ikke forstår at dette er drøyt og at jeg burde ta meg et par milligram "Chillpills" før jeg poster dette innlegget. Men selvinnsikten min glemte jeg igjen et sted øverst i dette innlegget, så det driter vi i. Piiiis and løøøøøv! Hormoner er kult!

(Beklager grovt språk. Jeg skal prøve å unngå dette i fremtiden og unngå å skrive blogginnlegg når jeg enten har eggløsning som i dag, har PMS eller er preggers :P Da er det lett for at jeg lett kan virke i overkant hyper eller lettere Schizophren ;D)